Hvem var Hizir Reis, alias Hayreddin Barbarossa, alias Rødskjegg?

Det tok de allierte nesten 10 år å gjenoppbygge marinen etter sjøslaget ved Prevesa (Se Barbarossa, Del 1).

Noe hadde de lært, for nå var alle nye gallioner utstyrt med åreåpninger som hos galeier. Selvtilliten til de allierte hadde også økt disse årene, og tidlig på 1540-tallet startet de en massiv maktdemonstrasjon av den nye flåtens overlegenhet. De dukket til stadighet opp i Barbarossas kjølevann, og hindret effektivt sjørøveri og kapring, men uten å gå direkte i kamp. Det hele var et maktspill for å vise at at sjørøveri og kapring ikke lenger ble akseptert i Middelhavet, og i 1545 gikk Hizir Barbarossa, under sterkt press, med på førtidspensjonering.

Men en slu rev blir ikke mindre slu med Henna i skjegget, og fritidstilbudene for pensjonister i Konstantinopel sugde såpass mye at en ny plan begynte å utvikle seg.

De alliertes flåte imponerte, men Spania, som hadde den største andelen, hadde mange jern i ilden. En ny interessekonflikt med England hadde startet i det nyoppdagede Amerika, og Barbarossa, som var en dreven Risk-spiller, visste at den spanske armada snart ville seile ut for å holde England i sjakk i det nordlige Atlanterhavet.

Etter at den spanske armada hadde forlatt Middelhavet, sendte han bud på sine kapteiner og sitt mest betrodde mannskap, satte opp en flåte bestående av ni gallioner, og seilte vestover.

Barbarossa hadde aldri vært utenfor Middelhavet før, men nå var tiden moden. Med spanjolene milevis ute i Atlanterhavet ville Lisboa ligge forsvarsløs som en godteributikk.

Da de ni gallionene passerte Gibraltar skjedde det ingen ting. Heller ikke da de rundet utspringet ved Santo Antonio og satte kursen rett nord. Det virket som om hele Spania var forlatt. Da de noen dager senere nærmet seg halvøya Q.ta do Conde rett sør for innseiling til Lisboa, var stemningen tipp topp. Sorte sjørøverflagg ble heist synkront etter signalering med vimpler. Kanonistene gjorde seg klare, og Barbarossa stilte seg bredbent i trappen opp til kapteinens kvarter. Da de rundet Q.ta do Conde så de majestetiske Lisboa til venstre for innseilingen, og beskjedne Almada til høyre. Det de derimot ikke oppdaget, i hvert fall ikke tidsnok, var at hele den spanske armada hadde tatt et lengre stopp i byen.

Kan noen veien til "Død manns holme"?

De ni skipene forsøkte å gjøre retrett, men å snu en gallion i et trangt stred, er ikke noe du gjør i en håndvending. To av gallionen smalt sammen i forsøket, én forliste mot stranden, og én brakk mastene tvert av på grunn av seilenes feilstilling i vinden. Og det var før spanjolene i det hele tatt hadde løsnet et eneste kanonskudd.

Den spanske armada med sine 133 gallioner på jakt etter Middelhavets siste pirat.

Barbarossa hoppet ned fra trappen og skrek ut kommandoer, og sakte men sikkert snudde gallionen mens spanske kanonkuler lagde store hull i luften rundt dem. Han snudde seg for å se hvordan det stod til med de andre skipene. Et par fulgte etter ham ut mot havet, mens to andre lå igjen i full brann. Spanjolene ville jakte på dem, men de hadde noen timers forsprang. Det tok tid å rigge de store gallionene.

Han bestemte seg for å dra nordover, seile natt og dag til de fant et trygt gjemmested, og da de ankret opp på sør-øst siden ved en klippeformet holme øst for Tjøme, var det bare én gallion igjen. Barbarossa stirret bort på klippen. Det var nesten rart hvordan en kjerrevei svingte seg opp mot fjellplatået.