Etter lang tids flukt til Sveits, vender nå milliardærene til Sponvika

- Jeg er sjokkert, sier milliardær Stein Arne Hagan opprørt til Sponvikaposten. - Nå har jeg gjort alt jeg kan for å slippe å betale skatt, til og med sendt ungene ut av landet med milliardene, og så kommer det tidsfrist på Exit-skatten. Sånn, over natta. Jeg har jo ikke penger igjen.

- Du har jo 12 år på å betale skatten da, trøster vi. - Betal litt nå og da når du har litt ekstra.

- Ja, men bare 12 år, sutrer Hagan. - Før kunne vi bare drøye og drøye, og aldri betale, men nå får vi tidsfrist. Det er urettferdig.

- Men alle må betale skatt, sier vi. - Hvis ikke blir det ikke veier, skoler, sykehus og kaviar.

- Ikke misforstå, belærer Hagan skarpt. - Vi milliardærer er glad i kaviar, og i prinsippet er vi ikke imot skatt, men hvorfor skal vi betale? Vi som tror på økonomisk vekst, særlig på egen konto. Kommunen må jo forstå at veksten blir mindre hvis vi må betale skatt i tillegg til alle de dyre vanene våre. Er det bærekraftig, liksom?

- Alle må betale skatt, argumenterer vi på nytt. - Hvis ikke blir det urettferdig. En lærer eller rørlegger betaler 35-40% av inntekten i skatt.

- Lærer og rørlegger, aper Hagan med barnehagestemme. - De er jo vant til å betale skatt. Vi milliardærer har aldri gjort det, så vi opplever det som et stort ran. Vi får vondt, og angst i tillegg. Hvorfor kan ikke disse noksagtene i skolegården ta seg av skatteregninga. 35-40% av nesten ingen ting, er jo mindre enn ingen ting. De merker det ikke en gang.

Annonse

Exit-skatt med ny vri

Nasjonalt har innskjerpelsene i Exit-skatten fått store overskrifter. Rikinger med fluktplaner sutrer og klager, men i Sponvika kommer Exit-skatten med positive vibber. Vel, så langt sutrer og klager milliardærene her også, men det er fordi de ikke har forstått opplegget ennå. Det mener i hvert fall Finansbyråd, og Byråd for raske penger, Trygle Slagsmål Bedum.

- Vi har beholdt Exit-skatten som nasjonale myndigheter har lagt opp til, sier han mens han humrer og ler. - Men vi markedfører den på en mye mer milliardær-vennlig måte. Hvis vi skal skatte milliardærer, må vi snakke deres språk og speile deres verdier.

- På hvilken måte da, lurer vi.

- Rikinger må rett til fastlegen når de hører ordet skatt, konstaterer Trygle Slagsmål Bedum. - Det har ført til lange behandlingskøer og ventetider i helsevesenet, og det er ingen tjent med. Derfor snakker vi konsekvent om Exit-skatten i positive, milliardærvennlige vendinger.

- Hvordan da? lurer vi.

- Vi bruker rett og slett ikke ordet skatt, svarer Trygle Slagsmål Bedum kontant. - Og så smører vi på med milliardær-ting og greier fra dere kultur.

- Dette må du forklare, sier vi og rister på hodet.

- Vel, fortsetter Finansbyråd, og Byråd for raske penger, Trygle Slagsmål Bedum. - Mange ser på milliardærer som en minoritet. Ikke alltid en særlig smart minoritet hvis vi regner med Leitann og han derre Rakkefanten. Men mange andre har nok smarte øyeblikk. Og økonomisk sans. Bare tenk på hvor mye Storsalen sparer på å betale drittlønninger til sine ansatte.

- Så det er økonomisk å betale drittlønninger til ansatte? spør vi forskrekket.

- Ja, så klart, svarer Trygle Slagsmål Bedum. - Han sparer enormt med penger som han kan stikke i egen lomme, og med det tilskuddet han får i strømstøtte ler han hele veien til banken. Faktisk så sysler vi med en liknende idé for kommunalt ansatte.

Saken fortsetter under bildet...

Milliardær Stein Arne Hagan er opprørt over at han og andre milliardærer må betale skatt.

- Tilbake til disse milliardær-tiltakene og greiene fra milliardærens kultur, minner vi om. - Kan du forklare litt om dette?

- De aller fleste milliardærer føler seg uglesett, begynner Trygle Slagsmål Bedum. - Eller for å si det som det er; de er uglesett. Dette merker de hver dag. Det er derfor de søker sammen, akkurat som de narkomane på Operaplassen, bortsett fra at deres Operaplass heter Sveits. Her henger de sammen, krangler og sloss, og stjeler fra hverandre hvis de kan, så det er ganske likt.

- Poenget? stønner vi og trommer utålmodig med fingrene. Det er grenser for hvor lenge vi gidder å høre på en Finansbyråd, og Byråd for raske penger i tåka.

- Ok, nikker Slagsmål Bedum og tørker bort smilet. - Som jeg har prøvd å forklare, er ikke skatt riktig medisin for milliardærer. Derfor har vi funnet en ny måte å drive inn pengene på.

- Ja, det er interessant, nikker vi og gjesper.

- Jeg fikk idén fra en tidsskrift, fortsetter Slagsmål Bedum. - Og den er milliardærtilpasset. Vi har rett og slett gjort om et rom i biblioteket til et rom for milliardærer. Møblert det med tunge skinnsofaer og lagt ut store aviser. Vi kaller det Milliardærklubben.

- Milliardærklubben? gjentar vi spørrende. - Er idéen hentet fra et Donald-blad?

- Ikke bare ett Donald-blad. smiler Slagsmål Bedum. - Vi satte ned en finanskomité, og de fant ut at Milliardærklubber ofte dukker opp i Donald-bladene. En som heter Onkel Skrue er medlem der, en Rikerud også.

- Og det skal liksom løse skatteinntekten for kommunen? spør vi nokså tvilende.

- Hysj, hvisker Slagsmål Bedum og holder fingeren mot munnen. - Dette må du ikke skrive høyt om, men milliardærene betaler gladelig en årlig kontingent for å være medlem i denne eksklusive klubben. Kontingenten er individuell, og er samme beløp som Exit-skatten. Lurt hva?

- Men, stotrer vi. - Kan de ikke skrive av kontingenten på skatten, da? I så fall, er dere vel like langt?

Tagger