Sjokk-funn på Dævvern. Politiet åpner drapssak

Ifølge anonyme kilder Sponvikaposten har snakket med består funnet av et hodeløst lik i en delvis møblert grotte. Politiet utelukker ikke at saken blir etterforsket som en drapssak, men vil på det nåværende tidspunkt ikke si noe mer om saken. Krimteknisk avdeling har sikret spor som finger- og fotavtrykk, samt DNA fra noen gamle ølflasker på åstedet. I tillegg er to fastboende nepalere tatt inn til Sponvika politidistrikt for avhør. Nepalerne har status som vitner.

Ved sjøgrensen til Sverige, på midtlinjen mellom Vestfold og Østfold ligger en liten, klippeformet øy ensomt ute i havet (se kart, red). Øya, eller holmen heter Daudemann, men er bedre kjent som Dævvern. Under dansketiden het øya "Isla del muerto", som kan oversettes med "De dødes øy". Danskene hadde som kjent sans for døden, men lite til overs for spansk. Navnet ble derfor endret til "De dødes ø" i kongelig statsråd i København i 1776.

Etter eierskiftet i 1814, da Sverige vant Norge i lotto, ble navnet endret til "Dödade" grunnet gode tradisjoner med dysleksi i svensk kongehus, i kombinasjon med gjennomgående uforstand, noe som har preget Sverige siden. I dag kjenner vi øya som Dævvern.

Annonse

Utsendinger fra den spanske marine

Etter nyheten om funnet av liket i grotten, ble byrådsleder Jonna Gårå Sture i Sponvika kontaktet av den spanske ambassaden som ønsker at marinen får innsyn i saken i håp om å oppklare en 450 år gammel uforståelig militær fadese.

Saken fortsetter under bildet...

Dævvern har, med sine steile og høye klippevegger, vært tilnærmet umulig å landstige. Først i 1952 anla forsvaret en brygge med kjerrevei opp til en bunker, men det har så langt vært en godt bevart hemmelighet

Historikk

I 1588 sendte Filip 2 av Spania sin "uovervinnelige" armada for å invadere England og avsette dronning Elizabeth 1. Årsaken var sammensatt, men at Filip 2 var, som de fleste diktatorer, fryktelig hårsår, spilte nok en stor rolle. Offisielt ville han hevne henrettelsen av Maria Stuart året før, stoppe Englands piratvirksomhet i koloniene, men mest av alt, følge opp pave Pius V’s bannlysning i 1570 av dronning Elizabeth 1’s arrogante dumping av paven som direktelinje til Jesus.

Armadaen bestod av en mektig styrke på 137 krigsskip og 30.000 mann under ledelse av hertugen av Medina Sidonia, som hadde samlet seg i Calais før det planlagte angrepet. Til Spanias store fortvilelse ble overraskelsesangrepet fullstendig spolert da et enslig skip fra nord seiler inn i Calais havn og skaper trafikkaos og tuting som kunne høres over hele kanalen.

Resten av historien kjenner vi. Engelskmennene våknet og angrep armadaen med brannskip mens den fortsatt lå til anker og tutet i Calais. Spania og Filip 2 kom seg aldri etter det. Nasjonen mistet stormaktstatus for godt, og satset heller på århundrer i fattigdom.

Skipet fra nord

Spanske myndigheter har siden 1588 etterforsket hvem som var eieren av skipet fra nord. Etterforskningsledere har kommet og gått, men arbeidet har pågått utrettelig. Vitneutsagn fra de overlevende, til tross for utagerende tortur, påstod hardnakket at skipet ble ført av en enslig, rødskjegget olding, noe som indikerer at etterretningen fra Konstantinopel om Barbarossas død kan ha vært bevisst feilinformasjon. I så fall henger Tyrkias NATO-medlemskap i en tynn tråd.