Byen og mannen som gav verden motesko med stil

Kufstein er den nest største byen i Østerrike, og har en lang og imponerende historie som strekker seg over 30.000 år, hvis vi skal tro funnene i Tischofer-hulen i Kaisertal noen steinkast unna.

Men det var først i middelalderen ting begynte å bli interessant i Kufstein. Innbyggerne fikk borgerrettigheter av keiser Ludvig 4, men byen opplevde også en del snodige, aristokratiske merkverdigheter, som for eksempel å bli gitt bort i bryllupsgave.

Kufstein fikk bystatus på slutten av 1300-tallet, og den gamle borgen igjen ble restaurert og utvidet så den kunne tjene byen godt under krigshundreårene som ville komme.

I dag er Kufstein en middels travel Tyroler-by med noen-og-tjue-tusen innbyggere, kjent for glass-, tekstil-, og våpenproduksjon, i tillegg til historiske severdigheter. Innbyggerne tenker nok lite på det, men midt på Kufsteins brosteinstorg står en bronsestatue av en historisk person. Selve navnskiltet er korrodert og uleselig i dag, men selve statuen er godt forseggjort. Over brystlommen på statuen er det innsmeltet en hvit Edelweiss i glass som vitner om byens stolte glasstradisjon. Statuen hedrer Ignaz Semmelweis, en mann som virkelig satte Kufstein på kartet.

Østerrike har faktisk hatt to Ignaz Semmelweis’er som har utmerket seg i historien, så det er lett å ta feil. Den Ignaz Semmelweis som pryder brosteinstorget i Kufstein er Ignaz Semmelweis den eldre, som også var grandonkelen til den, kanskje mer kjente Ignaz Semmelweis den yngre, som døde på mentalsykehus tre generasjoner senere. Som kjent var han den første legen, den yngre altså, som mente at håndvask kunne være en god ide for å hindre spreding av barselfeber og død under fødsler. Ironisk nok var det nettopp dette som tok livet av han på midten av 1800-tallet.

Men tilbake til Ignaz Semmelweis den eldre. Han levde i Kufstein nesten hundre år tidligere, og hadde ingen idé om at hans grandnevø ville ende sine dager på et mentalsykehus med kjøttetende bakterier som var i full sving med å tygge seg gjennom hjernen hans.

Det han derimot kunne mye om, var sko, og som skomaker, og da snakker vi maker, ikke reparatør, lagde han sko med inspirasjon fra datidens mote. Men motebransjen kan være brutal, og selv en dreven skomaker kan møte veggen fra tid til annen.

Annonse

Fra ulltøfler til kroktupp

Da skomoten brått endret seg fra rund tupp til firkantet tupp, eller enda verre, gaffeltupp, som i praksis var en firkantet tupp med forlengede hjørner, pakket han kofferten og dro ut i verden for å finne inspirasjon.

Egentlig dro han bare til Paris, men det er jo ute i verden, sett fra Kufstein i Østerrike, og snaue to år senere returnerte han med skomoter som skulle gjøre han til rockestjerne i hjembyen.

Saken fortsetter under bildet...

Hvis Ignaz Semmelweis hadde levd i dag, ville han vært stolt av skobransjen, og hvordan den har videreført hans idéer og idealer (red)

For første gang lærte Kufsteins kvinner at det var noe som het damesko, nette, spiss- eller kroktuppede sko med medium hel, og med vakre dekorasjoner, og ofte med en hvit rand, eller et bånd av skinn som festet den øvre delen av skoen til sålen, som for helhetens skyld, også var hvit.

Til herrene kunne Ignaz Semmelweis, for første gang i Østerrikes historie, tilby lærstøvler med lisser, oftest med firkanttupp som fortsatt dominerte motebildet. Tiden med tøfler og ullsko var endelig over.

Ja, så vilt gikk det for seg på de første visningene, at byen gikk av hektene. Kvinnene hylte og dånte, mennene nikket anerkjennende mens de trengte seg fram. Byens neste generasjons pøbler kjøpte lær, og kjempet om de få plassene på skomakerlinja ved Kufstein Berufsschule.

I årene som gikk ble Kufstein senteret for skotøy i Østerrike, og fikk vognlass med turister og oppkjøpere langveisfra. Økonomien blomstret, verdenshistoriens første turisthotell ble bygget, og både Kufstein Berufsschule og den gamle borgen ble kraftig utvidet. I 1745 ble Ignaz Semmelweis tildelt den høyt verdsatte Edelweiss-medaljen i det prominente Kaiserturm-tårnet som steg til himmels midt i borggården på høyden over byen. Til og med krigen til den tredje koalisjonen ble avverget fordi fienden ble mer opptatt av å prøve sko enn å sloss.

Årene gikk, nye kriger kom, mest fordi det var det de drev med i Europa på den tiden, men siden Kufstein hadde godt tilrettelagte prøverom, fortsatte bylivet i fred og harmoni.

På sine eldre dager, jobbet Ignaz Semmelweis med å utvikle nye skomodeller, men også med å forbedre eksisterende løsninger. Det var spesielt et problem han hadde slitt med i mange år. Uansett hvordan skolisser var konstruert, strekker de seg i bruk. Det merkes spesielt på støvler med lange lisser. Det var derfor både kjærkomment og overraskende da arvingene fant patentdokumenter og detaljerte tegninger av verdens første lissestramme-mekanisme i Ignaz Semmelweis dødsbo.

Tagger